Hva er delingsøkonomi?

Delingsøkonomien er ett hett tema i Norge fortiden. Time Magazine tar imot ideen med åpne armer og omtaler ideen “The sharing economy is one of ten ideas that is going to change the world.» (Walsh 2011) På den andre siden har vi mennesker som ytrer mer skepsis. LO- leder Gerd Kristiansen uttalt i dagens næringsliv  «Uber og resten av delingsøkonomien truer det norske velferdssamfunnet.» Hun mener det er så viktig at politiet bør aksjonere mot den nye taxitjenesten. (Tobiasen, 2015)

Delingsøkonomi

Høyskolelektor Kristin Undheim skriver i sin kronikk at i «delingsøkonomien skapes verdier ved at vi leier, deler og låner, i stedet for å eie.» (Undheim, 2014) Nye digitale tjenester åpner opp for og enkelt koble sammen forbrukerne på en ny måte. Vi kan nå leie tjenester og eiendeler av hverandre. ved hjelp av et par tastetrykk. Formidlingsøkonomi er et annet begrep som har blitt brukt om det samme.(Schjerva 2016)

Dette får store konsekvenser for etablerte aktører. Og det får konsekvenser for forbrukerens forbruksmønster.

Hvorfor vokser den så raskt.

Den nye økonomien er i en enorm vekst. Verdens største taxi selskap Uber ble etablert i 2009 og er i dag verdens største. (Godwin 2015) Det samme ser vi med utleieselskapet Airbnb som vokser med 40.000 utleie enheter i måneden. Ser man på de forskjellige «nye» bedriftene kan man finne noen fellestrekk. Jeg tror den største delen av vekst kommer av den nye teknologiens evne til å redusere transaksjonskostnader og bruken av nettverkseffekter.

En av nøklene ved den store veksten dreier seg om redusering av transaksjonskostnader. Arne krokan (Krokan 2013, 69) beskriver disse som resurser et menneske bruker for å finne frem til de beste produktene eller tjenestene. I alt opererer han med 6 typer transaksjonskostnader. Det er søkekostnader, Informasjonskostnader ,forhandlingskostnader beslutningskostnader, evalueringskostnader og tvangskostnader. (Krokan 2013, 71) Jeg skal bruke Airbnb og Uber som eksempler på hvordan de reduserer transaksjonskostnader som har bidratt til at de har vokset så raskt.

Søkekostnadder er tidskostnaden man  pådrar seg for  å skaffe informasjon om de ulike alternativer man har. Tidligere når man skulle ha en drosje måtte man ringe nærmeste sentral og bestille en drosje, – oppgi adresse og vente på ledig transport. Uber reduserer disse kostnadene ved å gjøre det enklere. Når en åpner appen kommer et kart med alle tilgjengelige drosjer i nærområdet opp på skjermen. Det er heller ingen forskjell på hvor man er i verden. så ved utenlandsopphold sparer en mye tid når en slipper å orientere seg om drosje, men kan bruke den samme appen som man er vant med hjemme.

Informasjonskostnader dreier seg om at forbrukeren trenger mer detaljert informasjon om produktet man søker. Et hotell gir ofte standardisert informasjon om hotellrommene på nettet men man kan få tilleggsinformasjon ved å ringe. Airbnb har løst dette ved enkelt å presentere god og relevant informasjon om, pris beliggenhet, attraksjoner osv.. Informasjonen er lett tilgjengelig på nettet, med mye bilder. Er det ting en  lurer på er det enkelt å sende en melding direkte til utleier.

Forhandlingskostnader er forhandlingen rundt leveransen, som pris, leveringstidspunkt osv. En test på nettet av Oslo taxi gjeldende fra 1.1- 16  avslørte at det er en møysommelig prosess å regne ut hva en tur koster, hvordan en booke taxien og få greie på når den kommer kommer for å hente  Uber reduserer disse kostnadene ved å legge inn plattformen på nett start og sluttpunkt for turen, samt hvor langt unna drosjen er. Det kommer frem en estimert pris på turen.

Beslutningskostnader er kostnaden forbundet med å velge et av alternativene man har vurdert. Her er det ikke forskjellene så store mellom aktørene, men når det er lett å finne alternativ og informasjonskostnadene er lave gjør det oppgaven enklere når man skal vurdere alternativ.

Evalueringskostnader er vurdering av varen eller tjenesten når det mottas. Tjenestene er den samme med en tur med Oslo taxi og Uber. Begge har som mål å få deg fra A til B. Kostnaden du vil pådra deg ved å evaluere blir derfor den samme. Forskjellen kan være at men Uber kan sjåføren skrive en anmeldelse av passasjeren og visa versa på Ubers side. Noe som vil få konsekvenser for dem begge.

Til slutt har vi Tvangskostnader som kan forløpe hvis det oppstår uenighet ved leveransen. Dette kan skje fordi  tjenesten eller varen  ikke er slik en hadde tenkt.  Dette blir redusert ved at brukere kan lese anmeldelser på sjåfører før de velger å bli hentet. Dermed blir det vanskeligere at slike situasjoner oppstår. Uber og Airbnb har begge et refusjons system der man kan henvende seg. (Krokan 2013, 72-79)

Ett annet viktig element er bruken av nettverkseffekter. Arne Krokan (2013, 108) skriver at nettverksøkonomien er utsatt for en rekke effekter, og at disse effektene involverer andre brukere av det samme nettverket en den som direkte er involvert i transaksjonen. Når en Uber bruker bestiller en taxi og legger igjen en anmeldelse på sjåføren er dette til nytte for alle brukerne som er registrert på Uber. Disse plattformene er bygget på en måte som legger til rette for å skape nettverks effekter som blir til nytte for andre. Desto fler som bruker tjenesten desto bedre blir kvaliteten på den. Nettverkseffekten blir her at brukerne kommer i «kontakt» med hverandre, for å lære av hverandre. Dette fører til at størrelsen på nettverket er det som gir tjenesten verdi.

Konkurrenter kan enkelt bygge en lik tjeneste, men brukermassen er ikke like lett å skaffe seg. Forretningsgrunnlaget er  den etablerte brukermassen og ikke selve teknologien eller tjenesten. Kunnskapssenteret (Sander, 2014) Definerer nettverkseffekter som: “jo flere kunder som knytter seg til nettverket, desto høyere blir verdien av å være medlem av nettverket.».

Det spesielle med digitale tjenester er increasing returns. Når plattformen er bygget, og investeringskostnaden dekt vil det ikke koste noe ekstra at en ekstra bruker tjenesten.(Krokan 2013, 110)  Utbyttet vil bare øke uten at det er noen reel økte kostnader for bedriften. “Increasing returns skaper med andre ord incentiver for nærmest uendelig vekst” (Krokan 2013, 116)

Dette er alle effekter som legger til rette for ekspansjonell vekst, slik at de er i stand til å vokse raskt. Arne Krokan (2013, 132) understreker dette og skriver ”slike typer samarbeidsforbruk vokser blant annet fordi de bygger på den digitale økonomiens grunnleggende prinsipper der transaksjonskostnader senkes og nettverkseffekter skapes” Tjenestene blir da bygget på et slags tillitssystem.

Vi må ikke glemme at forbrukerne også må se verdien av og bruke tjenesten. Uansett hvor enkelt noe er,  så må forbrukeren til slutt ha behov for det. Siden delingsøkonomien allerede er blitt stort, vet vi at behovet er der. Større arbeidsledighet kan være en driver for veksten. Muligheten til å jobbe litt ekstra ved å være Uber sjåfør, eller muligheten til å enkelt å leie ut et rom for å spe på inntekten kan ligge til grunn.

Fra tilbyderne sin side, har delingsøkonomien gjort det enkelt og ta i bruk tjenestene. Med Airbnb kan du bli utleier i løpet av en kort prosess som tar 5-10 minutter. Ved hjelp av nettverket deres kan du nå et marked med millioner av potensielle interesserte leietakere. Noe som er umulig ved tradisjonelle tjenester. Tillitsystemet som lar begge parter anmelde hverandre, har gjort tjenestene trygge slik at de fleste ikke er redd for å slippe fremmede folk inn i huset sitt, –  eller sette seg inn i en bil med en fremmed sjåfør. Nettverkseffektene av kommentarene kommer alle i nettverket til gode.

Uber gir frihet ved å la Sjåførene jobbe når de vil. Nabobil lar deg leie eller leie ut din egen bil i ditt eget nabolag. Nettverket gjør det enkelt for brukere å komme i kontakt med hverandre. Hos alle disse gjelder nettverkseffektene for fullt.

Konklusjon

Vi har sett at det handler om at verdier skapes ved at vi leier av hverandre i stedet for å eie. Digitale nettverkstjenester gir grobunn for helt nye muligheter og setter mennesker i forbindelse med hverandre på nye måter. Det utfordrer etablerte bransjer. Kombinasjonen med å redusere transaksjonskostnader og ved bruken av nettverkseffekter har gitt mulighet til en enorm vekst.

You may also like...

355 Responses

  1. neKeymn says:

    wsilencez [url=http://buyviagrapharm.bid/]generic viagra sildenafil citrate[/url]
    hsomethingt http://buyviagrapharm.bid/

    503 Service Unavailable

    Service Unavailable

    The server is temporarily unable to service your request due to maintenance downtime or capacity problems. Please try again later.

    Additionally, a 503 Service Unavailable error was encountered while trying to use an ErrorDocument to handle the request.